Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

Timelønna for en fagarbeider i byggfagene øker med 6 kroner til 215,70 kroner og akkordtariffene økes med 1,5 prosent.

Det er fasit etter at det mandag ettermiddag ble klart at det heller ikke i byggebransjen blir streik, da Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) ble enige om et anbefalt forslag til løsning. Meklingen gikk 15 timer over fristen.

Enigheten fører til at 17.000 organiserte bygningsarbeidere unngår streik. Innspurten i oppgjøret for byggfagene foregikk hos Riksmekleren i Oslo, med lagdommer Carl Petter Martinsen som mekler.

– Det desidert viktigste gjennomslaget for oss, er en solid økning i minstelønnssatsene. Økt minstelønn gir en mer seriøs bransje og mer å leve av for dem som jobber i bransjen, sier forhandlingsleder Per Skau. Skau er forbundssekretær i Fellesforbundet.

Her er den nye minstelønna i industrien og byggebransjen

BNLs forhandlingsleder Siri Bergh sier det har vært et svært krevende oppgjør i en svært krevende tid med global krise.

– Vi er tilfreds med at vi har kommet i land uten konflikt, men er jo bekymret for bedriftene fremover. Usikkerheten til bedriftene er at de spiser mer og mer av ordrereservene sine, sier Bergh til Magasinet for fagorganiserte.

Saken fortsetter under bildet.

Lønnstilleggene og forskuttering av sykelønn var krav det var vanskelig å komme til enighet om, sier forhandlingsleder Siri Bergh i BNL. Forhandlingsleder Per Skau i Fellesforbundet trekker fram økningen i minstelønnssatsene som det viktigste gjennomslaget.

Tormod Ytrehus

– Hva var vanskeligst å komme til enighet om?

– Så mange elementer har vært i spill, at det er helheten som har vært krevende. En del føringer fra frontfaget, både økonomien og ikke minst forskuttering av sykelønn, slår tungt ut for vår næring. Det har vært vanskelige krav, sier Bergh.

Minstelønna opp

Rammene for oppgjøret i bygg ble lagt fredag, da frontfagsoppgjøret endte uten konflikt. Frontfaget legger sterke føringer for hva som kan oppnås i de følgende oppgjørene.

Der endte det med et generelt tillegg på 50 øre i timen til alle (knapt 1.000 kroner året for en full stilling), samt heving av minstelønnssatsene. Dette generelle tillegget på 50 øre er også gitt til alle i byggfagene.

Rammen for frontfagsoppgjøret (den samlede kostnaden for alle endringene i tariffavtalen) ble 1,7 prosent, noe som betyr en forsiktig forbedring av arbeidernes kjøpekraft ettersom prisstigningen er beregnet til å bli 1,4 prosent i år.

Slik ble resultatet i frontfaget: 50 øre til alle, mer til lavtlønte

Satsene i byggfagene øker til 194,40,- for ufaglært uten bransjeerfaring, 202,50,- etter et års erfaring. Det generelle tillegget gjelder fra 1. april. Andre endringer i satsene gjelder fra 1. oktober.

De aller færreste norske fagarbeidere går på minstelønna, denne er viktigst for utenlandske arbeidstakere som går på den allmenngjorte tariffen. De nye satsene må vedtas allmenngjort (gjort gjeldende for hele bransjen) i tariffnemnda før de gjelder alle.

– Alle får tillegg, men de som har minst får mest, sier Per Skau.

Samleside: Vi følger lønnsoppgjøret - her får du de siste nyhetene

Lokale forhandlinger

Som i industrien skjer mye av lønnsdannelsen i bygg lokalt. Derfor var det viktig for Fellesforbundet å avvise kravet fra NHO om null i lokale tillegg i år.

– Det har vært avgjørende for oss at det blir gjennomført reelle lokale forhandlinger. Koronakrisen har rammet noen bedrifter og bransjer hardt, mens andre går så det griner. Der det går godt, må de ansatte få sin rettmessige andel av verdiskapingen, sier Per Skau.

– Flere på akkord

Fellesforbundet hadde fremmet en del krav byggfagene som gjelder denne tariffavtalen spesielt (Fellesoverenskomsten for byggfag, FOB).

Et av dem var at alle ansatte skal ha rett til å jobbe akkord, altså å få betalt for et stykke arbeid som måles av en oppmåler og betales med avtalte akkordtariffer. Et arbeidslag skal ha rett til å kreve akkord selv om bedriften har andre lønnssystemer. Ifølge Fellesforbundet endte oppgjøret med at den delen av tariffavtalen som omhandler retten til akkord styrkes, ved at partene forplikter seg til å sørge for framdrift. Det skal også samarbeides med BNL for å få flere over på akkordlønn, men det blir ingen tariffesting av retten til å kreve akkord.

– Dette blir et forpliktende samarbeid hvor vi blant annet skal utrede servicesenter for akkordlønn, utarbeide en veileder for hvordan gjennomføre et akkordlønnssystem, og vi skal kjøre kampanjer for å fremme akkordlønn, forteller Per Skau.

Les også: Denne ordninga gir mange bygningsarbeidere høyere lønn. Likevel jobber stadig færre på akkord

Egne toaletter

Også kravet om at alle byggeplasser skal ha egen garderobe og toalett for menn og kvinner har fått mye oppmerksomhet i forkant av oppgjøret.

– Nå skal det innføres separate toaletter og garderobe på alle byggeplasser. Dette er et krav som veldig mange har vært opptatt av. Nå er det en felles erkjennelse av at dette er viktig, sier Per Skau. Han mener dette er en viktig likestillingsseier.

Også Siri Bergh i BNL er fornøyd med endringer i tariffavtalene som gjør at det kan legges til rette for å satse på rekruttering av kvinner til byggeplassene.

Seriøsitetserklæring

I møteboka fra Riksmekleren framgår det også at Fellesforbundet og BNL er blitt enige om en seriøsitetserklæring, der målet er skikkelige arbeidsforhold også hos underleverandører.

Andre endringer er at fagarbeidere med utenlandsk fagbrev som er godkjent av Nokut skal sidestilles med et norsk fagbrev.

Uravstemning avgjør

Selv om partene har kommet fram til en løsning de anbefaler, betyr ikke det at det ikke kan bli streik. 24. september går resultatet ut til de 17.000 medlemmene Fellesforbundet har innen byggfagene, som skal si ja eller nei i uravstemning.

Blir det nei der, blir det normalt streik – eller en ny løsning partene kommer fram til etter ekstramøter.

Les også: «NHO-direktørene oppførte seg som keisere, men ble til slutt avkledd»